Debatterte bokvalitet på Arendalsuka

Arkitektene i A-lab og Moment samlet en rekke politikere og fagpersoner for å diskutere hvordan man skal lage tette byer med høy bokvalitet. Read More


 

 

 

– La meg starte med å si at byer er en fantastisk suksess, sa samfunnsøkonom i Multiconsult Bernt Sverre Mehammer da han fikk ordet tidlig i debatten.

– Arbeidstakere i byer er mer verdiskapende. Byen er den gryta der folk treffes, ideer spres og nye ting læres. Kompetansen utvikles raskere i byene. Dette må utnyttes mer framover, når oljeeventyret er over og verdiene skapes annerledes. Da må vi ha tettere byer som fungerer, sier Mehammer.

– Jeg er opptatt av at når vi først bygger tett, så må vi bygge tett nok, sier Bjørnar Johnsen fra Oslo House. – Vi har mange eksempler på at det ikke blir verken fugl eller fisk. Når man først skal bygge tett, må man bygge så tett at det blir ordentlig by, sier Johnsen. 

Møteplasser og variasjon

Bakteppet for debatten mandag var at store og mellomstore norske byer står midt i fortettingsprosesser, der blant annet jernbane- og havnetomter skal utvikles til by. Byer som Hamar og Arendal opplever at det først og fremst er «seksti pluss-generasjonen» som velger de nye sentrumsboligene. Slik homogenitet går på bekostning av et mangfoldig byliv, og målet for debatten var å sette fingeren på hvilke kvaliteter som skaper levende bomiljøer og gode nabolag i tett by.

– Bokvalitet handler om samspillet mellom enkeltboligen og byen rundt. Nå må vi legge fra oss stammespråket og få en debatt som inkluderer den store allmenheten som er interessert i by- og boligutvikling, sa strategisk leder i A-lab, Julie Sjøwall Oftedal, da hun innledet debatten.

Oftedal minnet om at det er boligkjøperne som har makt til å påvirke boligutviklerne. – Som arkitekter har vi ansvar både for å lytte til brukernes behov og for å bevisstgjøre dem slik at de kan etterspørre gode uteområder, møteplasser og nabolag som kan konkurrere med suburbia, mente hun.

Ulike mennesker i ulike faser

Debattdeltakerne var enige om at levende bysentra i stor grad handler om å tilrettelegge for at ulike typer mennesker ønsker å bo der.

– Skal man få folk til å bo i byen må man tilføre kvaliteter man ikke finner utenfor bykjernen. En av byens store kvaliteter er at det finnes så mange ulike mennesker i nærheten av hverandre. Skal man få brukt det potensialet som ligger i det, må man legge til rette for uplanlagte møter med gode møteplasser. Arkitekturen må brukes for til å skape variasjon og individualitet slik at man tilrettelegger for ulike typer mennesker, sier arkitekt i A-lab, Siri Jæger Brudvik.

Einar Kleppe Holthe fra Fuglen og Natural State, har jobbet med strategisk innholdsplanlegging i flere norske byer. Han har også vært rådgiver for Hamar kommune for å bidra til å skape et levende næringsliv på bakkeplan.

– Skrekken er bomaskiner og bare én type mennesker i boligene. Men det har ingenting med tetthet å gjøre. Det har med innhold å gjøre, sier Holthe.

Ordføreren i Hamar, Einar Busterud, mener at det viktigste man kan gjøre for å skape levende bymiljøer er å legge til rette for at barnefamilier bosetter seg der.

– Jeg ser at barnefamiliene etterspør den lille grønne flekken utenfor døra og kontakt med bakken. Den som knekker koden for hvordan vi tilby noe tilsvarende i den tette byen, har skutt gullfuglen, mente ordføreren.

Som Frogner-beboer med et lite barn mente Bjørnar Johnsen fra Oslo House at byen absolutt kan kompensere for manglende hageflekk dersom man har gode fellesløsninger og uterom. – Men jeg ble pappa i voksen alder og har en annen økonomi enn unge foreldre, understreket Johnsen. – Vi må skape nabolag som har så gode fellesløsninger og uterom at de kompenserer for liten plass i selve boligen.

– For å få mer variasjon i boligmassen må politikerne prøve å være litt mer frampå og gå inn og tukle litt med systemet som vi har i dag, sier Eivind Trædal som representerer Miljøpartiet de Grønne i bystyret i Oslo.

– Samtidig må vi også la byen få utvikle seg organisk. Mer rot gir mer liv, sier Anne Beathe Hovind fra Bjørvika Utvikling.

– Katastrofe

På Hamar har de de siste åtte årene hatt jevnlige møter med folk for å diskutere utviklingen av Hamar sentrum. – Folk må bli hørt for at man skal få gjennomslag for endringer, sa ordfører Einar Busterud. Audun Engh, som er styremedlem i Oslo velforbund og i Network for traditional building architecture and urbanism, mente at brukermedvirkning må være mer inngripende enn som så:

– Vi må legge opp til medbestemmelse, ikke bare medvirkning, sa Engh. – Fortettingen som foregår i dag er en katastrofe. Arkitekter og andre destruerer byene. Planer må lages i kollektiv åpen prosess, så man ikke sitter på bakrommet og koker opp noe som blir stolt av som arkitekt. Medbestemmelsesprosesser må på plass før noen har tegnet en eneste strek, sa Audun Engh.

– Jo, men vi har fortsatt et problem når gjennomsnittsalderen i disse tankesmiene og folkemøtene er cirka 69 år, repliserte Henning Sunde fra Rodeo arkitekter, som satt i publikum. ­– Barnefamiliene har jo ikke tid til å delta på sånt. Hvis man skal drive med medvirkning, må man sørge for at utvalget er representativt, konkluderte han.

 

Innleder: Julie Sjøwall Oftedal, A-lab 
Ordstyrer: Geir Rognlien Elgvin, Moment

I panelet:
Bernt Sverre Mehammer, samfunnsøkonom, Multiconsult
Einar Kleppe Holthe, nærings- og innholdsutvikler i Fuglen og Natural State
Anne Beate Håvind, Bjørvika Utvikling
Audun Engh, jurist og aktiv i International Network for Traditional Building og Oslo Velforbund
Eivind Trædal, Miljøpartiet De Grønne
Bjørnar Johnsen, eiendomsutvikler i Oslo House
Einar Busterud, ordfører i Hamar kommune
Siri Jæger Brudvik, A-lab arkitekter

 

Informasjon

Swipe til sidene for å bla igjennom bildegalleriet.
x